Større vekt på betalt innhold, debattsatsning, skjerpet konkurranse fra sosiale medier. Færre PFU-saker.
Av Stein Arne Sæther, kommentator i Adresseavisen og AU-medlem
For åttende gang har redaktørene i Polaris Media oppsummert årets som gikk. Satsinger, viktige saker, utfordringer og etiske dilemmaer. Den redaksjonelle årsrapporten gir mer enn noe annet et unikt innblikk i betydningen av redaktørstyrte medier i norske lokalsamfunn.
Spørsmål fra stiftelsen
I denne utgaven av den redaksjonelle årsrapporten er redaktørene bedt om å svare på fem spørsmål fra konsernets redaksjonelle stiftelse. Disse handlet om forholdet mellom papir og nett, konkurransesituasjonen, nedbemanning, kommunikasjonen med brukerne og hva redaksjonen våger.
Svarene blir oppsummert og kommentert i stiftelsens tilbakemelding.
Stadig i endring
Svært mange av mediehusene i konsernet har i 2016 vært gjennom viktige endringer som både har styrket forholdet til leserne og bidratt til å bedre økonomien. Inntektsnedgang har tvunget frem nedbemanning, i flere mediehus med størst virkning fra 2017.
Innføringen av betalt innhold i nettutgavene har pågått over flere år. I 2016 har de aller fleste lokalavisene fått på plass løsninger som innebærer at mye av stoffet blir forbeholdt betalende abonnenter. I flere mediehus har dette ført til at opplagsnedgangen har stoppet og i noen tilfeller har antallet abonnenter gått opp. Dette er gjennomført uten vesentlig svikt i lesertallene på nett. Redaktør Stig Jakobsen i iTromsø melder om «en sjokkerende bra utvikling».
Papiravisa sjeldnere, men bedre
Papirutgavene er fortsatt viktigste inntektskilde, og mange av lokalavisene har både vært gjennom en samkjørt ansiktsløftning og en reduksjon av antallet ukentlige utgivelser. Frekvensendring kan innebære en risiko, men godt gjennomført, og kombinert med gode nettutgaver, kan det like gjerne virke positivt i markedet. Redaktør Anders Morken i Sør-Trøndelag skriver at de la vekt på at endringen skulle innebære en satsing på kvalitet og innhold, og han mener at leserne både har aksepterte og forstått omleggingen.
Journalistikken
God og relevant journalistikk er likevel viktigste kvalitetskriterium, og det er gledelig å notere at redaksjonene, til tross for pågående nedbemanninger, har store ambisjoner. Den daglige hverdagsjournalistikken, med små og store nyheter om trafikk, vær og lokale begivenheter, kan aldri overvurderes, men samtidig er det viktig at avisen markerer at den også kan ta tak i kontroversielle og mer krevende saker.
I 2016 er det ett tema med stor samfunnsmessig betydning som praktisk talt alle mediehusene har vært svært opptatt av å dekke. Det gjelder selvfølgelig kommune- og regionreformen. Spørsmålet om sammenslåing av kommuner vekker meget stort engasjement. Hvem skal gå sammen med hvem og på hvilke vilkår? Debatter, folkemøter og avstemminger har dannet grunnlag for viktig journalistikk. Lokalavisenes oppgave har vært å bidra til en opplyst debatt og å få fram vesentlig informasjon. Alle mediehusene i konsernet har laget mye og godt stoff om dette.
Kanskje er det likevel Trønder-Avisa som har fulgt regionreformen aller tettest. De to trøndelagsfylkene er de første som slår seg sammen, og de gjør det frivillig. Særlig i Nord-Trøndelag har dette vært en stor sak med mye debatt. T-A gav også ut en 40-siders spesialutgave i mai.
Graveprosjekter
I flere av mediehusene er det eksempler på gravende journalistikk som har vakt oppmerksomhet og som har fått konsekvenser. Altaposten avslørte helseforetakets planer om endringer i ordningen for ambulansefly. Det ville ført til færre fly og færre flyplasser som kunne benyttes. Resultatet var at Helse Nord skrinla planene.
Sunnmørsposten dokumenterte hemmelige ordninger der minst 44 millioner kroner var blitt satt av til bonuser i forbindelse med bygging ved St. Olavs Hospital. Adresseavisen innførte et eget gravestipend. Det har resultert i flere store arbeider, som f.eks. saker om Acem som har gått fra å være en lutfattig studentbevegelse til å bli en styrtrik multinasjonal aktør, om fire kamskjelldykkere fra Frøya som har omkommet på jobb og om Overvik-saken der det har vært en rekke omstridte vedtak om utbygging på jordbruksområder.
Krevende tema er også satt på dagsorden: Fosna-Folket avslørte rådmannens omstridte avtale med fire årslønner i etterlønn. Harstad Tidende ga ut et egen 48-siders utgave om innvandring og integrering. Romsdals Budstikke bragte en reportasjeserie som satte kritisk søkelys på privat barnevern og skrev artikler om vold i nære relasjoner.
I flere regioner har store utbygginger vært høyt prioritert. Vindkraftutbyggingen på Fosen, de mange store veiprosjektene og endringene i Forsvaret er eksempler.
Leserkontakt og sosiale medier
Kontakten med leserne og lokalsamfunnet er blitt viktigere enn noen gang. Konkurransen fra sosiale medier er noe absolutt alle mediehusene må forholde seg til – og benytte seg av.
Redaktørene velger ulike strategier i sitt forhold til Facebook. Ett av dilemmaene er om man skal spre innhold som ellers er forbeholdt abonnenter på FB. Redaktør Rolf Edmund Lund i Altaposten har valgt en symbiose, "der artikler spres og får ny fart i denne kanalen. Sosiale medier er også en kilde til både nyhetssaker og nye kilder, og vi bruker også disse kanalene hyppig for kommunikasjon med våre lesere".
Sosiale medier har ført til at det er mer skriftlig debatt enn noen gang tilgjengelig for alle som vil delta. Kjennetegnet ved mediehusenes debatt er at den er redigert, kontrollert og prioritert. Flere av redaktørene forteller om stor interesse og stort engasjement for meninger og debatt, både på nett og i papiravisa, og mange har satset ekstra mye på å tilby leserne mer av dette, som for eksempel «Nordvestdebatt» i Romsdals Budstikke. I Adresseavisen har hyppigere nettpublisering av debattinnlegg til papiravisen gitt svært høye lesertall og har resultert i flere større nyhetssaker.
Kåringer av årets viktigste person er et grep stadig flere redaktører benytter seg av. «Årets tromsøværing», «Årets ottadøl» og «Årets trønder» er noen av dem.
Færre PFU-klager
Målt etter antall klager til Pressens faglige utvalg (PFU) og antall fellelser, kan det se ut som om den etiske bevisstheten i konsernets mediehus har blitt betydelig bedre. Sannsynligvis er det riktig, men muligheten er også til stede for at vi er blitt noe mer tannløse og/eller at publikum jevnt over er blitt mer tolerant.
Ifølge redaktørenes rapporter (de 32 mediehusene som hittil har levert) er det i alt kommet bare 13 klager i 2016. Det har resultert i tre fellelser og én kritikk. I året før var det 18 klager, fire fellelser og én kritikk. Tilsvarende tall i 2014 var 30 klager og sju fellelser.
Disse mediehusene fikk kritikk eller fellelse av PFU i 2016:
Opdalingen (fellelse, omtale av egen kommersiell aktivitet, VVP 2.7)
Harstad Tidende (fellelse, bildebruk, omtanke, VVP 4.12 og 4.6)
Framtid i Nord (fellelse, samtidig imøtegåelse, VVP 4.14)
Trønder-Avisa (kritikk, premisser for intervju, VVP 3.3)